Fottur rundt Hjørundfjorden
Skrevet av
14.10.2013


Høsten på Sunnmøre viser seg å være i godlaget. Brusende bølger, rustne skoger, varmende sol, bløte myrer og dugg i gresset. At dette er perioden av året hvor livssyklusen er på hell, er for meg vanskelig å begripe. Den siste uka har jeg fått opplevd hvordan livet her på Sunnmøre ebber ut og forbereder seg på å gå i dvale for vinteren.

Har den siste tiden blitt godt kjent med en lokal pokal fra Ålesund ved navn Mads Gausdal. Han kan kort beskrives som en rødhåra duracellkanin med energi og iver som overgår den gjennomsnittlige ADHD-diagnosen. Vi diskuterte litt turer i området og kom frem til, selv om det styrtregnet, at vi skulle begi oss ut på en 71° nord-lignende fottur rundt Hjørundfjorden. Dette er regnet som en av verdens vakreste fjorder, med høye og bratte fjell som stuper ned i fjordarmen og gir en nesten euforisk naturopplevelse.

På onsdag 9. oktober ble bila parkert ved fergeleiet på Solavågen og derfra tok vi ferga over til Festøya, mens vi drakk en overprisa kaffe og studerte Mads sitt utslitte kart. Da det viste seg at neste ferge til vårt opprinnelig startpunkt i Hundeidvika ikke gikk før en time etter, og vi som vanlig hadde kommet sent avgårde, begynte vi heller å traske mot Standal langs vestsiden av fjorden. Mads hadde vært fjorden rundt et par ganger før og kjente ruta godt, men hadde alltid startet fra østsiden. I tåke og regn gikk vi langs den noe gudsforlatte veien inn til Standalen, utsikten stod ikke til forventningene og savnet etter ordentlig regnjakke begynte og sige inn på meg. Etter en god time trasking fikk vi haik inn til Standalen med en jeger fra Dovre som skulle på hjortejakt. Nå var det rukket og bli mørkt. Mens regnet høljet ned tok vi oss over fjellet via Nøverdalen til fjordbygda Sæbø. Vi kom frem til vår første teltplass oppe i Kvistaddalen ved midnatt, hvorpå Mads ble smertelig klar over at han hadde grammet liggeunderlaget til fordel for en pose turmiks.

Første teltplass i Kvistadalen Meg og Mads foran Fjellvatna På tur ned i Kvamsetdalen

Lunsj i Kvamsetdalen Mads klyver opp ei renne over til Russadalen Utsikt ned til Øye med Tyssafossen

Vi våknet lite uthvilt på torsdag morgen etter en nattlig konsert av brunstige hjortebukker, som enda ikke hadde fått seg noe, oppe i skogen ovenfor oss. Da var det et utrolig kjærkomment syn som tittet ned gjennom skyene, nemlig sola. Regnet var stoppet og gjennom tidvis overskyet/tåke og sol tok vi oss videre over til Kvamsetdalen, og deretter Russadalen som fører ned til Finnes og Bjørke helt i enden av Hjørundfjorden. På vei ned var det blitt stor sol, syren i muskulaturen hadde gitt seg, fjellmassivene viste seg frem og en glassklar fjord snodde seg innover dalen under oss.  Sinnet var blitt vasket av regnet dagen før, frisk fjelluft renset lungene og utsikten ga øynene og netthinnen en ny skrivebordsbakgrunn. Fra  Bjørke trasket vi langs veien og fikk raskt haik med det lokale postbudet som kjørte oss helt til Viddal hvor neste fjellovergang skulle begynne. En nattlig erfaring rikere fra før bestemte vi oss for å telte her, så vi slapp og gå over fjellet i mørket en gang til.

Finnes ligger fint til innert i fjorden med utsikt til Jakta bak seg. Teltplass i Viddal. Fint høstvær i Hjørundfjorden med Kalveskrednipa i bakgrunn Høst i kulturlandskapet i Viddal

Med tørr oppakning, nylig fortært frokost og en ventende sol bak fjelltoppene tok vi oss opp råsa som førte opp til fjellet ved navn Jakta. Bratt sti i ulendt terreng hvor høydemeterne gikk unna og utsiktene bare ble bedre og bedre. Vi skulle over til Øye som ligger innerst i fjordarmen kalt Norangsfjorden. Mads skulle på jobb igjen på lørdags morgen, så dette ble siste dagen og vi ville ikke nå rundt hele fjorden denne gangen. For å bøte på såret gikk vi helt til toppen på Jakta (1588 moh), det høyeste fjellet med foten i Hjørundfjorden og den beste utsikten over Sunnmørsalpene. Normalveien opp til Jakta går fra Øye opp i Konedalen og til toppen, men for de som liker en litt mer utfordrende gåtur kan turen fra Viddal anbefales på det sterkeste. Etter å ha kommet ned til Øye gikk vi langs veien til Leknes, tok fergen over til Sæbø, fikk haik med en tilflytta dame fra Namsos som kjørte oss til Ørsta, hvor vi kollektivt kom oss tilbake til Solavågen og kjørte hjem igjen til Ålesund.

Mads skuer over på Jakta. Fellesbilde i passet før siste stigning opp til Jakta. Kan skimte Slogen i bakgrunn. Mads sjekker signalet ved varden på toppen av Jakta. (1588 moh)

Obligatorisk toppbilde. Panorama over en del av vestsida av Hjørundfjorden. Tatt fra toppen av Jakta.

På disse tre dagen har vi tilbakelagt ca 70 km, omtrent 3500 høydemeter og sett norsk natur på sitt beste. En nasjonalromantiker holdes ved like, det er sikkert og visst.

Ca inntegnet rute vi fulgte med markerte teltplasser.

 


Kontakt