Rapport fra New Zealand
Skrevet av
20.11.2013


Etter en høyst vellykket sesong i Chamonix var jeg giret. Lovord om kvasse tinder og hvite strender i New Zealand fristet mer enn høst og regn i Trondheim. Etter nødpass, dyre flybilletter og noen ukers kamp mot byråkratiet var jeg endelig på plass som utvekslingsstudent ved University of Canterbury i Christchurch.

Christchurch, som var tidligere kjent som “the garden city”, er nå mer kjent som “the city that rocks”. Bokstavelig talt. Etter to ødeleggende jordskjelv i 2011 er det som en gang var Central Business District nå bare Crushed Building District. Sentrum er med andre ord ikke-eksisterende og byen beskrives best som en jungel av forstader, ruiner og amerikanske take-away kjeder. De lokale forteller at etter jordskjelvene flyttet ca. 40 000 mennesker fra byen. Dette har i ettertid blitt kompensert for i form av bygningsarbeidere fra hele verden som, bl.a. på grunn av finanskrisen, forlater familien og drar halve jorden rundt for å finne arbeid.

Byggeplass  Ødelagt kateral

Jeg fikk litt dårlig samvittighet. Mest fordi jeg var kommet til New Zealand på grunn av årsaken til jordskjelvene; The Southern Alps. En 450 km lang fjellkjede som strekker seg langs hele sørøya og består av intet mindre enn 17 topper over 3000 meter og om lag 3000 isbreer. Vilt. Og heldigvis bare en drøy times kjøretur fra Christchurch. Området rundt Arthurs’s Pass inneholder om lag 7 skiområder, hvor kun to har stolheis. De resterende fem benytter rope-tows for å trekke deg til toppen, noe som setter naturlig begrensning på antall folk som  har evne å komme seg opp. Veldig behagelig.

Ski i Arthurs's Pass Meg og Vic foran Mt. Rolleston. Foto: Garrett Harmsen Vic på farten. Foto: Garrett Harmsen Foto: Garrett Harmsen

Første helg av mid-semester break ble tilbrakt i “Queenstown – The Adventure Sports Capital of the World”, som de sier. Nærmere bestemt på vinterklatrefestival i The Remarkables. Været var rævva men det gjorde ingen ting. Vi møtte opp med nordmennene Martine Frekhaug og Snorre Sulheim som studerer i Dunedin. God stemning. Victoria og jeg klatret “Minge Cunt” og “Saturday Morning Special” som begge var graderte M3, mens Snorre og Martine etablerte sin andre nye rute i Remarkables. For øvrig M5.

Andre taulengde av Saturday Morning Special Saturday Morning Special i The Remarkables Minge Cunt Victoria nesten på toppen av Saturday Morning Special

Snorre og Martine, som allerede hadde rukket å få seg gode kontakter i NZ, inviterte oss med på en ukes hyttetur på Fox Glacier. Fox Glacier er en av de største isbreene i New Zealand. Den er 13 km lang og har en høydeforskjell på 2600 meter! Som kjent betyr stor bre store sprekker, så nervøsiteten var absolutt tilstede da vi fløy over sprekkene på vei til Pioneer hut (2300 moh). Herfra gikk vi fantastiske turer til bl.a. Grey Peak, West Hoe og Engineer Col. Selv om de dype dagene uteble, var forholdene veldig gode og utsikten til en hver tid fantastisk. Tasmaniahavet, som alltid kunne sees, viste både sin beste og værste side ved å blåse stiv kuling. Da vi en kveld la oss til en drøy meter med frisk pudder, og våknet opp neste morgen til klink is og stegjernføre, uttalte den tilreiste japaneren Taichiro Naka; “New Zealand happened”. Til tross fikk vi fantastisk skikjøring i spektakulært terreng, og alle var enige om at det var en fin tur.

Utsikt fra Pioneer Hut. West Hoe er triangelet i midten. Dassen og solnedgang i Tasmaniahavet Mer utsikt  Mt. Tasman, New Zealands nest høyeste fjell. Brefallet i bunn. Bilde tatt fra Chansellor hut på vei ut. Utsikt fra Chansellor hut.

Da vi kom tilbake til Christchurch innså jeg med tungt hjerte at jeg er ingeniørstudent og måtte vie resten av semesteret til differensialligninger. Det ble allikevel tid til småturer til verdensberømte Castle Hill, hvor bl.a. flere scener fra Narnia og Ringenes Herre har blitt spilt inn. Dessuten er det et av verdens beste buldrespots, og ingen ringere enn Dalai Lama har kalt det “The Spiritual Centre of The Universe”. Slå den.

  Buldring i Castle Hill Sprekkbuldring Victoria buldrer 

I dag flytter vi ut av leiligheten og inn i bilen for 6 uker med roadtripping, før Norge og vinter i Januar. Det blir bra.

– Øystein


Kontakt