En vårdag i Chamonix
Skrevet av
25.11.2013


I sympati med dem som enda ikke har fått testet den nye snøen kommer et lite tilbakeblikk fra en vårdag i Chamonix.

Det er April og snøen har begynt å bli til slusj. Slusj i Chamonix betyr brattkjøring på ski, og vi var giret på å teste formen. Jeg hadde nylig blitt kjent med en hardbarka brite ved navn John Crook, som kunne skilte med bestigninger bl.a. av Grands Jorasses, Mt. Blanc fra Peuteryryggen og nordveggen på Eiger. Til tross for en lang merittliste av alpinbestigninger hadde John stått relativt lite på ski. Hardbarka (som briter flest) gikk han mer eller mindre rett fra barnebakken til Glacier Ronde (les: bratt og “death likely by fall”). Jeg mistenker derfor at han satte pris på å være på tur med noen som hadde stått litt på ski før, og det var her jeg kom inn i bildet.

John hadde spurt meg om jeg ville være med å soloere La Voie Suisse på nordveggen av Les Courtes (3856 moh), traversere ryggen og kjøre ned nordøstveggen på ski. La Voie Suisse innebærer 800 meter med klatring på alpin is (svart/hard is) og neve (forvandlet, veldig kompakt snø) med partier opp til ca. 80 grader helning. Nordøstveggen beskrives best som en 1000 meter høy isbre med helning på 48 grader de 700 første høydemetrene. Det som gjør denne facen spesiell er at vinkelen er mer eller mindre konstant fra toppen og ned til bergschrundten, med unntak av et noe brattere parti i toppen. Jeg svarte et svært tvilende kanskje, og insisterte på at da måtte vi hvertfall måtte ha med tau…

Fullmåne fra Grands Montets Instagrammateriale

Vi tok siste gondolen opp til Grands Montets og sov på jentedassen. Dette var før øvrig Johns fjerde natt på dette illeluktende stedet på en uke, da to av tre tidligere turer hadde blitt avbrutt av utpsykende klatrepartnere og sketchy forhold. John var med andre ord giret på å holde suksesstatistikken over en smertegrense på 50/50 bail/suksess, og regnet med meg.

Alpin start klokken 03:00 var nødvendig for å få gode forhold: hardt og frossent opp, og slusjy (men dog ikke for slusjy) ned. Anmarsjen gikk på ski gjennom et inferno av bresprekker og seracs. Selv om jeg aldri hadde funnet på å bevege meg her i dagslys, mente John at det var helt trygt i nattens mulm og mørke. Jeg lot han gå først. Ved bergschrundten tok vi på tau uten å nøle. John hadde tydeligvis anet min videre livslyst og sett seg enig i at den tryggeste måten var med tau. Jeg var fornøyd.

Jeg følger opp til første standplass i månelyset. Meg på første standplass. Foto: John Crook   Hard is foran oss.

Følgende skildring er hentet fra min personlige turloggbok:
Første bratte partiet kommer raskt. Is på ca. 80 grader. Går løpende. Lager stand etter ca. 250 meter for å samle utstyr. Fortsetter over 55 graders snøflanke. Crux nummer 2 har mer is, men fortsatt greit. Ca. 75 grader i 100 meter. Krysser enda en snøflanke. 60 meter opptak av kølsvart is! Loker litt, men finner veien til siste snøflanke. Topper ut 09:15. Spiser og drikker før vi begynner på traversen. Gode spor, men lite sikring. Glad for “short pitching” kurs med Jeff.
Velger inngang ganske langt “ski venstre”. Starter nedkjøring ca. 11:15. Toppen er ganske bratt (>50 grader), men gode forhold. Traverserer inn på hovedflanken (48 grader) og følger hele veien ned. Hopper over bergschrundten (som er stor!). Nede igjen på Argentierebreen ca. 12:00.

Siste snøfelt før toppen. Foto: John Crook Siste ryggen til toppen. Foto: John Crook Obligatorisk toppbilde Nedoverklatring langs ryggen.

Vi var enige om at det var helt riktig å bruke tau opp, og at vi ikke kunne ha startet nedkjøringen noe senere (da det ble svært varmt og faren for steinsprang/skred økte). Videre fulgte 1700 høydemetre med skikjøring ned til Argentiere, og vi feiret med is og øl i Chamonix.

Alle var enige om at det var en fin tur.

Gjør oss klare for å ta på ski. Endelig på med skiene. Foto: John Crook. Apres ski med Les Courtes i bakgrunnen.


Kontakt